|
Storemann
ble kjøpt i 1949 av Knut Andersen Gulsvik, som den gang satt som eier av Narumsgarden. En vanlig dølahest ble liten ved siden av Storemann, som var av den tyske Ardenderrasen. Han hadde ikke en dølahest eller fjordings elegante og smidige gangart, men stronket i veg i samme stil enten han gikk tomreipes eller hadde ei stor tømmervende etter seg.
Storemann hadde både tyngde og krefter slik at han slapp å oppføre seg som en vanlig hest. Han var snill og samarbeidsvillig, noe som førte til et behagelig forhold mellom hest og kjørekar. Storemann ble levert på slakteriet da han var 18 år.
Hver vår fikk kjørekaren utbetalt oppgjør for vinterens drift, da vanket det også som regel en flaske god Cognac. Storemann fikk aldri noen lignende påskjønnelse – så det er vel ikke til å forundre seg over at han etter hvert ble noe lang i ansiktet …
Otto Skaret
Gjenbrukskunst
Objektet er laget høsten 1998.
Den er kun laget av skrapjern av sekunda kvalitet.
|
