|
Otto Skarets egen historie
En fortelling fra gjenbrukskunstneren om hans liv og litt kunsten hans
Barndom og arbeid
Otto Skaret (født 1935) levde opp i Børtnesøygardane lengst sør i Nes kommune. Otto Skaret understreker at det å komme i arbeid allerede fra 5. klasse har påvirket livet hans mest. Han var på skolen 2. hver dag. På fridagene var han i skogen for et par skogeiere og hogde reisved. I 7. klasse fikk han prøve seg på tømmerhogst, og dette gikk bra. Det året han leste for presten hadde han selvstendig tømmerkjøring på Nordre Mehlum gård.
Otto Skaret drev som industriarbeider, og senere som lastebilsjåfør, for det meste i Oslo-området. Han begynte tidlig med loftsrydding og skraphandel. Han mener å huske at det var da han fikk ideen om å benytte skrapjern på en kunstferdig måte.
Han synes ikke at han har hatt noen særlig god barndom, på grunn av at han ble påtvunget å arbeide fra 5. klasse. Han beskriver at han følte det som et savn at han ikke fikk oppleve ”barndommens dage”. Han likte seg godt på skolen, og gikk ut med gode karakterer. Han ser på seg selv som en god kremmer, og at han har en velutviklet humoristisk sans. Skaret forteller at han har hatt god nytte at humoren opp gjennom hele livet.
Stor betydning
Figurene, eller objektene som Skaret også liker å beskrive dem som, er av mennesker eller dyr som har betydd noe spesielt for han eller som har levd i Nes.
Engebret Soot er en av figurene, og den personen Skaret verdsetter høyest av alle
.- Hvorfor setter du Engebret Soot så høyt?
- Engebret Soot levde fra 1786 til 1859. Han var kanal- og slusebygger, og er den mannen jeg har størst respekt for, og som jeg innehar alle kunnskaper om. Grunnen til at jeg setter Engebret Soot så høyt er fordi han var en foregangsmann når det gjalt å bygge sluser og kanaler. Noe som gjorde arbeidet lettere for tømmerfløtningen fra skogene ned til industriområdene ved Fredrikshald. Dette er et område av landet jeg setter stor pris på. Her er det enorme mengder at informasjon, som jeg ønsker å omtale og fortelle mer om senere.
Symfonier og marsjer
Otto Skaret forteller også at han liker å høre på musikk og spesielt Josef Haidens symfonier.
- Særlig de med fløyte- og fiolinsolo. Disse står mitt hjerte nær. Jeg liker også godt marsjer og hornmusikk, og spesielt Alte Kameraten, sier Skaret.
Metall som fag
Otto Skaret forteller også en del om hva han spesielt er interessert i, og hva han har studert mest i løpet at sitt yrkesaktive liv.
- Gjennom skraphandelen ble metallurgi et stort interesseområde. I min ungdom kunne jeg muligens tatt doktorgrad i metallurgi, smiler Skaret.
- Når jeg har planlagt et objekt har jeg reist rundt for å få tak i materialer til dette objektet. Det har vært tidkrevende, og jeg har måttet tatt flere turer. Jeg vil at alle delene skal være homogene og skal passe til resten av objektet. Dette har vært en viktig sak for at objektet skulle bli bra dimensjonert. De er laget av skrapjern av sekunda kvalitet. Jeg vil presisere at disse objektene ikke er av gode stålmaterialer, men av dårlig kvalitet, som er klassifisert som 3C uchargeserbart.
Hvorfor figurer
Folk er nysgjerrige på hvorfor han har laget alle disse forskjellige figurene.
- Helsetilstanden ble meget redusert. Det gav meg fred og ro å holde på med objektene. Jeg følte at det var meningsfylt det jeg drev med. Og jeg ønsket at de skulle skape glede og inspirasjon for andre, forteller Otto Skaret.
Han tenker også en del på hvordan livet har vært. Og sier at gjenbrukskunsten er bilder på livet hans.
- Det er mange tanker jeg har vurdert, og tenkt på når objektene ble laget. Jeg håper at folk har mulighet til å vurdere, og glede seg over figurene, og hva de står for, sier Skaret.
- Jeg håper at de besøkende leser teksten på skilta, og tenker på meg som har gjort mitt beste når jeg har laget objektene. Jeg håper at det skal gi de besøkende en gledesfølelse. Og jeg vet at barn som kommer og ser figurene vil føle det som lykke og glede, sier gjenbrukskunstneren.
- Det blir kanskje også en bok etter hvert, hvis jeg rekker det. Da vil jeg fortelle mer om hvert enkelt objekt, og kanskje litt mer utfyllende om både livet mitt, og hvorfor jeg har lagd figurene, smiler Skaret lurt. Han forteller også at det er flere objekter på gang, og noen er allerede ferdige. Skaret vurderer å selge disse på det åpne markedet, i Nes eller utenfor.
Glad i barn
Otto Skaret forteller også at han er glad i barn og ungdom, og at det finnes ungdom som får et negativt stempel på seg.
- Da mener jeg at det er andre som er ansvarlige for at disse har fått dette stempelet, og at de har fått for liten omsorg fra starten. Dette er svært alvorlig for meg i det budskapet jeg har lyst til å formidle. Det er viktig for meg at barn og ungdom har det bra, og jeg mener at et støtteapparat må ta ansvar for dette. Jeg har en sterk meningsytring på de ulike objektene som jeg mener folk skal tenke over. Jeg mener at barnevernet ikke har god nok kapasitet. De må utdanne tilstrekkelig med folk som kan ta seg av denne viktige oppgaven. Vi har heller ikke kapasitet til å ta oss av sinnslidende, noe som er svært synd. For meg er det mer riktig å kalle det sinnslidelse enn ”dårlig psykisk helse”, slik denne sykdommen blir omtalt nå til dags, presiserer Otto Skaret.
- Jeg håper at figurene, vil gjøre Gamle Nes til et mer attraktivt sted for både fastboende og turister. Det er en lettelse at de endelig er kommet til Nes.
|
